Flytende havvind

Med flytende vindparker til havs kan vi nå produsere fornybar energi i havområder vi før trodde var utenfor rekkevidde. Slik fungerer teknologien bak flytende havvind.

Kolossale flytende vindmøller kan i dag holdes stabile i kraftige bølger og vind, langt ute på havet. Å mestre dette er ikke bare en teknologisk milepæl. Det åpner også enorme muligheter for å produsere mer fornybar energi som verden trenger.  

Norge skal satse stort på havvind i årene som kommer, og de bratte og dype bunnforholdene langs kysten gjør at flytende havvind blir spesielt viktig for Norge. Les videre hvis du vil vite mer om hvordan flytende havvind fungerer, og hvorfor denne delen av havvindindustrien er så avgjørende for verdens energiproduksjon. 


Teknologien som får vindturbiner til å flyte 


Flytende havvind er energiproduksjon som skjer ved hjelp av flytende vindmøller ute på havet.  

Men det er ikke lenge siden store deler av verdenshavene var utenfor rekkevidde for utbygging av vindkraft. Årsaken var at den typen fundamenter som blir brukt for å feste vindturbiner til havbunnen, ikke kunne installeres på havdyp over 60 meter.  

Men slik er det ikke lenger. 

Vi klarer nå å få vindmøller både til å flyte og til holde seg stabile i sterk vind og kraftige bølger. Selv om de veier 1.000 tonn, er nesten like høye som Eiffeltårnet og har turbinblader så lange som fotballbaner.  

Løsningen består av å bruke store, flytende fundamenter som festes med forankringsliner til solide ankerpunkter på havbunnen.  

Det finnes en rekke ulike løsninger og utforminger av dette, der de ulike typene kan skilte med sine særegne fordeler og ulemper. 


Flytende fundamenter: Fordeler og ulemper ved ulike design


1. Strekkstagplattform 
 

Det flytende fundamentet består av en flottør-/pongtong-basert struktur som er forankret med stramme fortøyningsliner som står i spenn rett ned til havbunnen. 

Fordeler og ulemper: 

Strukturen er lettere enn andre typer, har et mindre fortøyningsfotavtrykk og er den mest stabile når den er installert. Men den kan også være mindre stabil å installere og transportere på grunn av den noe lettere utformingen. 

 
2. Halvt nedsenkbar plattform

Det flytende fundamentet består av en struktur av søyler og flottører/pongtonger. Denne er forankret til havbunnen med fortøyningsliner som er spredt utover. 

Fordeler og ulemper: 

Den har en allsidig utforming som passer mange forskjellige forhold og omgivelser, og systemet er relativt enkelt å installere til havs. Strukturen kan derimot være komplisert å bygge og er mindre stabil enn andre utforminger. 

 
3. Lekterplattform 
 

Det flytende fundamentet består av en skrogstruktur med et stort overflateareal som er i kontakt med vannet – prinsippet er likt det man følger i skipsdesign. Forankret til havbunnen med fortøyningsliner som er spredt utover.  

Fordeler og ulemper: 

Som den delvis-undersjøiske plattformen er lekteren også allsidig og relativt enkel å installere, men mindre stabil enn andre utforminger. Med lekteren har man mulighet til å bruke tradisjonelle skipsbyggingsteknikker. 

 
4. Sparbøye

Her består det flytende fundamentet av en dyp, vertikal sylinderformet bøyestruktur med ballast i bunnen for stabilitet. Denne er forankret til havbunnen med fortøyningsliner som er spredt utover. 

Fordeler og ulemper: 

Kan være enkel å bygge og har god stabilitet. En utfordring er imidlertid at installering av vindturbinen krever enten å bruke en tilpasset dypvannshavn eller å bruke installasjonsfartøy som kan operere på dypt vann, ettersom bøyen er så dyp.  


Les mer om teknologien bak flytende havvind på våre internasjonale nettsider

Fornybarindustriens neste store sprang


Hele 80 prosent av havområdene som egner seg for utbygging av vind i verden, har havdyp på mer enn 60 meter, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA. Dette gjør at potensialet for mer produksjon av fornybar energi gjennom nettopp flytende havvind, er helt enormt.

Men foreløpig er kostnadene så høye at det ennå ikke er lønnsomt å drive energiproduksjon på denne måten. 

Dette vil vi i Ørsted være med på å endre. Med vår erfaring fra utviklingen av havvind i bunnfaste anlegg, mener vi at vi kan bidra til å gjøre flytende vind kommersielt levedyktig. 

Da vi bygde verdens første havvindpark i 1991, trodde folk at det ikke ville fungere. Men i dag forsyner vindparker med bunnfast havvind fornybar strøm til millioner av mennesker, og vi er stolte over å ha den største installerte kapasiteten i verden.

Denne erfaringen tar vi med oss i arbeidet med flytende vind – og oppgaven med å gjøre også flytende vind til en kostnadseffektiv og bærekraftig industri. 

Et område der vi nå satser, er i Norge. 

Store, norske muligheter innen flytende havvind 


Norge er et svært spennende marked for havvind, og kan komme til å spille en stor rolle i jakten på det neste gjennombruddet for flytende vind. 

Det blåser mye langs Norges kyst, noe som gjør det attraktivt å satse på havvindkraft. Men med bratte og dype bunnforhold de aller fleste steder, er flytende havvind det eneste alternativet for en storstilt utbygging.  

Dette er en utfordring, men også et unikt utgangspunkt for å kunne bygge en norsk verdikjede for flytende havvind. Kompetansen og erfaringen norske selskaper har fra å levere teknologi og tjenester inn mot olje- og gassindustrien, kan i mange tilfeller benyttes også i flytende havvind. 

Ørsted har gått sammen med våre partnere i Blåvinge konsortiet, Hafslund og Fred Olsen Seawind, for å utvikle de beste løsningene for flytende havvind i Norge.

Les mer om Blåvinge


8,9 

gigawatt offshore vindkapasitet ble operert av Ørsted i 2022 - med et mål om 30 GW innen 2030

50

gigawatt offshore vindkapasitet ble operert globalt i 2022

2.000

gigawatt offshore vind kreves globalt innen 2050 for å nå netto nullutslipp - IEA og IRENA

Når blir flytende havvind konkurransedyktig?

  

Vi mener at det kommersielle gjennombruddet for flytende havvind kan komme innen de neste ti årene – men det er mye jobb som skal gjøres for å få det til. Vi forventer at de første storskala, flytende vindparkene vil bli operative rundt 2030, og på midten av 2030-tallet kan mer enn 25 GW med flytende vindkapasitet være installert globalt. Dette betyr at på kort tid kan konstruksjonskostnadene nærme seg de samme som for bunnfast havvind.  

For å få til det, må vi arbeide sammen på tvers av bransjen, inngå partnerskap med leverandører i verdikjeden, og kombinere vår ekspertise på tvers av fagområder.  

Hvis industripartnere, leverandører og myndigheter jobber sammen, er vi helt overbevist om at vi vil klare det samme som vi har klart for bunnfast havvind: Å skape en lønnsom og bærekraftig industri basert på flytende vind. 

Viktige fordeler med flytende havvind

Klimamål

Flytende havvind muliggjør energiproduksjon i havområder med dypere vann, og på den måten kan produksjonen av fornybar energi øke raskere i kampen for å bekjempe klimaendringene. For land og regioner der bunnfaste vindturbiner er uegnet, åpner det seg nå muligheter for utbygginger av flytende anlegg. Dette gjelder fra Stillehavet utenfor kysten av California til Japan, men også flere steder i Nordsjøen, samt langs store deler av Norges kyst. 


Arbeidsplasser

En moderne havvindpark med bunnfaste vindturbiner i størrelsen 1 GW, skaper over 18.400 direkte og indirekte jobber i utvikling, konstruksjon, drift og avvikling. Vi forventer at flytende havvind vil skape tilsvarende ringvirkninger i form av arbeidsplasser.  

Ørsteds flytende havvindprosjekter 


Vi har som mål å utvikle prosjekter og partnerskap innen flytende havvind, for å bidra til å skalere teknologien og redusere kostnadene. Vi søker kontinuerlig etter nye muligheter for flytende havvind både i våre eksisterende markeder og i nye markeder som er muliggjort av flytende teknologi.

Se listen over alle våre prosjekter på våre internasjonale nettsider

Ofte stilte spørsmål om flytende havvind

  • Hvor store er flytende vindturbiner?
    Flytende vindturbiner er massive strukturer. Et stålfundament for en 15 MW turbin vil typisk kunne veie 3500 til 4500 tonn, mens et betongfundament vil være i området 17.000 til 22.000 tonn. Bredden på noen flytende fundamenter kan være mer enn 100 meter. 
  • Beveger flytende vindturbiner seg?

    Ja, og bevegelsene kan være betydelige – bortsett fra for strekkstagplattformer.  

    En tommelfingerregel er at utformingen av det flytende fundamentet skal være slik at det begrenser sidelengs bevegelse til rundt 30 prosent av vanndybden, for å kunne beskytte de dynamiske kablene. 

  • Hvordan er flytende vindturbiner forankret til havbunnen? 
    De er forankret til havbunnen gjennom fortøyningsliner, som ofte er utformet som kjeder, men som også kan være laget av polyester eller nylontau. 
  • Hva skjer hvis en fortøyningsline bryter? 
    Fortøyningsliner kan knekke av eller bli for slitte til å fungere ordentlig. Dette er allerede kjent fra olje- og gassektoren. For å håndtere denne risikoen er systemene designet med ekstra fortøyningsliner i et back up-system for å håndtere svikt i en fortøyningsline. For flytende vindfundamenter, kan utformingen av back up-systemet begrenses av det store antallet posisjoner som trengs og behovet for å oppnå lave produksjonskostnader for elektrisitet. Moderne overvåkingssystemer for slitasje på fortøyningsliner og teknologier som digitale tvillinger kan også brukes for å redusere risikoen for at en fortøyningsline bryter før den rekker å bli erstattet som en del av planlagt vedlikehold.  
  • Kan en flytende vindturbin tippe over og falle? 
    I prinsippet er flytende vindturbiner designet for å være selvstabiliserende og for å tåle ekstreme vær- og bølgeforhold. Ørsted krever også at de er designet for å tåle et sammenstøt med skip. 
  • Hvordan er de flytende vindturbinene koblet til strømnettet? 
    De er koblet til gjennom elektriske kabler som ligner de for bunnfast havvind. Imidlertid er kablene for flytende vind ikke gravd ned, noe som er tilfellet for faste på havbunnen. I stedet flyter kablene, noe som gjør at de kan håndtere bevegelsene til det flytende fundamentet. 
Gabriel Davies, Programdirektør for flytende havvind i Ørsted

Suksesskriterier for flytende havvind

Skal vi lykkes med flytende havvind, må vi gjøre det til en global, lønnsom og levedyktig industri – og vi har ingen tid å miste. Her forteller Ørsteds programsjef for flytende havvind, Gabriel Davies om hva hun mener skal til for å lykkes.