Gabriel Davies, programdirektør for flytende havvind i Ørsted, beskriver hva som skal til for å gjøre flytende havvind til en global, lønnsom og levedyktig industri.
I Ørsted ønsker vi å skape en verden som utelukkende drives av grønn energi. Skal det skje, må vi utnytte alle tilgjengelige kilder til fornybar energi, uansett hvor utfordrende det kan være å få til i praksis.
Flytende havvind har et enormt potensial: teknologien kan gi oss muligheten til å omdanne rundt 80 prosent av verdens havvindressurser til energiproduksjon. Dette skyldes at flytende teknologi gjør det mulig å plassere vindturbiner i dypere havområder, der vinden er både kraftigere og mer konstant.
Å erobre dette ukjente farvannet, kommer ikke til å bli lett. Men vi har klart det før – med bunnfast havvind – og med riktig investering i ny teknologi, infrastruktur og forsyningskjede, kan vi klare det igjen.
Vi har egentlig ikke noe valg. For energikrise, klimaendringer og tap av naturmangfold , er tre kriser som henger tett sammen, og som gjør at det haster med å utvikle nye løsninger for fornybar energi.
Dersom vi virkelig skal lykkes med flytende havvind, er det avgjørende at vi gjør det til en global industri. Det kommer vi til å klare, ved å bygge på erfaringen og kompetansen vi har både i Ørsted og i land som Norge. Sammen kan vi lykkes med å gjøre flytende havvind til en global industri i stor skala.
Dypere vann, sterkere vind
Etter 30 år med utvikling er bunnfast havvind godt etablert som en moden og kostnadseffektiv teknologi som spiller en viktig rolle i den globale energiomstillingen.
Å plassere vindturbiner på flytende fundamenter, er neste skritt for å kunne utnytte verdens havvindressurser fullt og helt. Flytende havvind gjør at havvindindustrien nå kan se en fremtid langt utover de relativt grunne havområdene som kun er egnet for bunnfaste vindturbiner.
Evnen til å installere vindturbiner i områder hvor vannet er dypere enn 60 meter, åpner nye regioner og enorme markedsmuligheter innen havvind: Fra kysten utenfor Norge, til California og Japan.
Det er anslått at minst 20 prosent av alle nye havvindutbygginger vil være flytende innen midten av 2030-tallet.
Ambisiøse mål for havvind
I mange land settes det nå ambisiøse mål for utbygging av havvind, og Norge er ett av disse landene. Norge skal frem mot 2040 tildele havvindparker på totalt 30 GW, og det aller meste av dette må komme i form av flytende havvind. Årsaken er de bratte og dype bunnforholdene langs den norske kysten som gjør bunnfast havvind uegnet.
Ørsted har allerede vunnet prosjekter for flytende havvind i Storbritannia, og gjennom disse er vi i gang med å bygge opp den typen erfaring og kunnskap som trengs for å gjøre flytende havvind til en suksess også i andre markeder.
Det er mye som taler for at Norge kan få en helt spesiell posisjon i den flytende havvindindustrien. For i tillegg til store havområder som kun kan utvikles med flytende teknologi, har Norge også mye og relevant kompetanse på både dypvannsteknologi og -tjenester, fra olje, gass og andre offshore-næringer.
I kombinasjon gir dette Norge en spesiell mulighet.
Store spørsmål
Det er ikke til å legge skjul på at teknologien bak flytende havvind fortsatt er i en tidlig fase, og i den videre utviklingen av denne industrien må vi finne gode svar på mange store spørsmål:
- Hvordan kan flytende havvind designes og bygges på best mulig måte på kortest mulig tid?
- Hvordan kan utbyggingskostnadene reduseres?
- Hvordan vil flytende vindturbiner sameksistere med marine miljøer?
- Og hvordan kan man begrense eventuell negativ påvirkning?
- Hvordan vil flytende vindturbiner påvirke andre som bruker havet, som fiskerinæringen, skipsfart og forsvarsindustrien?
- Hvordan kan flytende vind skape verdi for lokalsamfunn utover det å forsyne dem med energi?
Ennå har vi ikke alle svarene. Men basert på vår erfaring med å finne svar på lignende spørsmål om bunnfast havvind de siste tiårene, er vi overbeviste om at også kraft fra flytende havvind snart vil bli en avgjørende del av den globale energimiksen.
Vi har ingen tid å miste. Energiprisene skyter i været på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina, og er nå på et nivå vi ikke har sett på flere tiår. Og årets ekstremvarme, skogbranner og tørke har igjen vist de sosiale og økonomiske konsekvensene av klimaendringene.
Behovet for uavhengige, trygge og grønne energikilder har aldri vært større.
Les vår nyeste analyse om hvordan flytende havvind kan skaleres.
Last ned analysen her
Lærer gjennom viktige erfaringer
For at flytende havvind skal være en langsiktig og bærekraftig løsning, må vi gjøre det riktig.
Vi skal bygge videre på vår lange erfaring med lignende utfordringer i utviklingen av bunnfaste havvindturbiner, hvor det har vært avgjørende å jobbe tett med nøkkelinteressenter for å finne de riktige løsningene. Dette gjelder både lokalsamfunn, regulatoriske og rådgivende organer og andre havbaserte industrier.
I Norge satser vi på flytende havvind sammen med våre partnere i Blåvinge-konsortiet, Fred. Olsen Seawind og Hafslund.
I Skottland bidrar vi allerede til å drive utviklingen og innovasjonen innen flytende havvind fremover. Sammen med våre partnere Falck Renewables og Blue Float Energy, jobber vi med vårt første store utviklingsprosjekt innen flytende havvind på 1GW.
Vi utvikler også Salamander-prosjektet på 100MW i samarbeid med Simply Blue Group og Subsea 7. Prosjektet skal fungere som et springbrett for utviklere av flytende havvindteknologi, leverandører og andre interessenter, og bidra til å fremskynde den kostnadsreduksjonen og kunnskapsutviklingen vi trenger for å lykkes med kommersiell utbygging av flytende havvind.
I sum blir alle disse prosjektene, i tillegg til andre prosjekter i Spania og Asia-Stillehavsregionen, viktige i arbeidet for å modne flytende havvind.
Flytende havvind fra konstruksjon til drift
Forklarende tekst for grafikk
- Fundamentet konstrueres på land, som oftest i havneområdet
- Fundamentet senkes ned på en lekter ved dypvannskaien
- Turbintårn, nacelle og turbinblader installeres ved hjelp av kraner
- Strukturen (fundament og turbin) taues til havs med slepefartøy
- Strukturen kobles til kabler og fortøyningsliner
- Den flytende vindturbinen settes i drift
Nøkkelen til suksess: Offentlig-privat samarbeid
Et godt koordinert samarbeid mellom offentlige myndigheter og industrien er helt avgjørende dersom vi skal lykkes med å skalere og gjøre flytende havvind til en lønnsom, global industri.
Vi kan takke årevis med samarbeid mellom offentlige myndigheter og industrien – særlig i Storbritannia – for at bunnfast havvind har kommet så langt som det har i dag. For eksempel var bruken av differansekontrakter avgjørende for å redusere kostnadene og på den måte bygge opp industrien over et tiår.
Målet er likevel ikke at flytende havvind skal konkurrere mot bunnfast – vi trenger begge deler. Derfor må vi ha politikk, rammebetingelser og et virkemiddelapparat som støtter begge teknologier.
Skreddersydde løsninger, som for eksempel differansekontrakter eller tilsvarende støttemekanismer, bør opprettes i andre globale markeder for å fremme investeringer og vekst i flytende havvind, samtidig som de støtter bunnfast havvind.
Og på samme måte som vi gjorde under utviklingen av bunnfast havvind, må vi også for flytende havvind samarbeide tett med akademia, NGOs og globale og lokale interessenter for å undersøke hvilken påvirkning flytende vindturbiner har på naturmangfold.
Vi har kunnskapen og erfaringen som skal til for å lykkes med flytende havvind, og vi ser frem til å jobbe sammen med våre partnere både i Norge og resten av verden for å finne løsninger på tekniske utfordringer, skape arbeidsplasser og skalere denne voksende industrien.
Slik kommer vi ett skritt nærmere å skape en verden som utelukkende drives av grønn energi.
